Den danske paviljong i Venezia

Den danske paviljongen i Venezia forener to arkitektoniske tidsepoker – Carl Brummers nyklassisistiske symmetri og Peter Kochs modernistiske tilbygg – og har stor kulturhistorisk betydning. Prosjektet tar utgangspunkt i å bevare og tydeliggjøre denne doble identiteten, ved å la den opprinnelige bygningen og det modernistiske tilbygget stå tydeligere fram hver for seg, uten å overskygge hverandre.

Transformasjonen framhever bygningens utvikling over tid og bevarer fortellingen om dens historiske lag. Planløsningen speiler parkens historiske, åpne karakter. Samtidig adresseres paviljongens tekniske og termiske utfordringer med tiltak tilpasset rollen som en fleksibel og mindre utstillingsbygning.

Paviljongen restaureres med respekt for opprinnelig byggeskikk, fargepalett og materialbruk. Ødelagte fasadepartier og flater repareres skånsomt, og enkelte vegger og glasspartier fjernes for å skape en mer sammenhengende forbindelse mellom paviljongen og hagen. Hagen tenkes som en del av utstillingsopplevelsen, og nyplanting av trær bidrar til å gjenopprette opplevelsen av det opprinnelige hagerommet.

Prosjektet har et tydelig ressurs- og miljøbevisst fokus, og unngår større tilbygg eller irreversible inngrep. Gjenbruk og sirkulær materialtenkning står sentralt: fjernede bygningsdeler tilbakeføres eller gjenbrukes der det er mulig, slik at behovet for nye materialer minimeres.